Naturlighet

Reklame | For fotografen Lærke Posselt

Dette bildet er fotografert av @laerkeposselt, for et fotoprosjekt kalt: Q* Bending Genders i 2017. I forbindelse med prosjektet, skulle det utstilles i Danmark, ved Holstebro Kunstmuseum. Du kan lese mer om utstillingen og prosjektet her.

Det å arbeide sammen med Posselt var veldig gøy og lærerikt. Måten hun ville fotografere bildene på, stedet og alt ved hun ønsket å oppnå, for å ha med i bildet. Hun ville ha åpne øyne og hadde veldig få muligheter for å få godt bilde. Kameraet hun arbeidet med var et engangskamera, eller hvert fall noe i nærheten av det. Om minne mitt er riktig, tok hun omlag 40 bilder nesten samme sted, for å få ET godt resultat å arbeide videre med. Gøy og ikke minst utfordrende å stå å posere mens det går flust av fremmede folk forbi, og funderer over hva foregår her!

Muligheten jeg har hatt for å være med i et prosjekt som har hatt utstilling, i et annet land enn Norge. For å synliggjøre mangfoldigheten av kjønnspekteret, ser jeg på som ærefullt å håper flere muligheter dukker opp i fremtiden.

 

Følg meg gjerne på Facebook her | Instagram her og her.

Engelen & enhjørningen

Reklame | For fotograf Kjersti Botnedal, Fotografiens Hus og Magasinet Blikk.

Dersom du ønsker å følge denne prosessen her, kan du følge den @christer.andre.art

De siste tre årene, har jeg overvunnet mye. For å komme hit jeg er idag. Blant det jeg har overvunnet er eksponeringsterapi, gjennom flere fotoprosjekter. Hovedsakelig prosjekter som omhandler kjønn, og spesifikt kjønn utenfor det binære kjønnssystemet. Etter å diskutert lenge med meg selv, har jeg konkludert med å vise de stegene med dere. Både kommende og pågående prosjekter. Det første bildet er tatt av @kjerstibotnedal, i forbindelse med arbeidet til fotoprosjektet: Hjørnet på Oslo S – å komme til seg selv. Bildet(Engelen) jeg valgte å vise først, er ikke hovedbildet som ble valgt av meg, for selve utstillingen du kan lese mer om her. Hovedbildet (Enhjørningen) vil på et senere tidspunkt bli lagt ut, som et av stegene i prosessen.

Fotoprosjektet har også blitt dokumentert i Magasinet Blikk, oktober utgaven 2018. Ved å gå inn på denne lenken. Finner du smakebiter av hva den fysiske utgaven inneholder av festligheter. Dersom du ønsker å lese den, men ikke har utgaven. Har jeg muligheten, for å låne ut et eksemplar til deg! Om det under disse tider blir vanskelig å organisere. Skal jeg undersøke om jeg får muligheten til å digitalisere artikkelen vedrørende fotoprosjektet for deg, og eventuelt flere. Jeg lover ikke noe, for må undersøke med selve magasinet først, om det i det hele tatt er lov.

I mellom tiden, kan dere høre på denne fantastiske låten her. Fremført og laget av Låvebrann!

Håper dere har en fin, og solrik mandag!

Følg meg gjerne på Facebook her | Instagram her og her

Se oss!

Følg helsemyndighetenes råd, og hold deg hjemme. Vær med på den nasjonale dugnaden!

Bildet er tatt av på fjorårets Rockovery. Hvorav jeg holdt appell om hvorfor musikkterapi er viktig! Bildet er tatt av Uteseksjonen i Oslo

Vi er nå i en tid hvor livet til mange er snudd på hode, og satt på vent! Noe som er veldig trist og utfordrende i seg selv! I forbindelse med dette, legger jeg mer og mer merke til at de allerede svakstilte i samfunnet ikke blir tatt med inn i diverse krisepakker det nå diskuteres. De av oss som allerede er svakstilte, er fremdeles svakstilte! Noen av oss har potensielt mistet den eneste jobben de har klart å få, diverse aktiviteter uvisst utsatt, og utdanninger en kan gå gjennom er utsatt.

Kjære dere som diskuterer krisepakkene, når skal vi bli tatt med inn i dem? Fler av oss har sterk erfaring og kompetanse å ta med inn i arbeidsmarkedet! Dette er tiden å rette synet mot de svake, og ikke sterke. Hjelp heller oss å bli løftet frem i denne utfordrende tiden.

Kjære krisestab, regjering og stortinget: Jeg oppfordrer dere til å selv kontakte de svakstilte å høre hva de kan bidra med i denne utfordrende tiden.

Boklanseringen til Slipp meg fri

Innlegget inneholder anbefalinger, men ingen reklamer eller annonser.

Høsten 2019 bød på mange interessante begivenheter. Enkelte av dem, har lagt igjen spor å vekket opp motivasjonen og inspirasjonen min, til å fortsette med interessene mine for kulturlivet og gjøre horisonten videre. En del av det arbeidet er blogging naturligvis. Over flere år har jeg lagt merke til forkjærligheten min for tekstskriving, og den vil jeg gjøre ennå sterkere. Til å gjøre skrive motivasjonen min interessant, har jeg tatt tak å dratt på tre ulike boklanseringer i fjor høst.

Boklanseringen jeg ønsker å nevne først, er lanseringen rundt boken Slipp meg fri, skrevet av Angelica Kjos og Atle Austad. Dette er en bok jeg både gruer og gleder meg til å lese. Rett og slett siden mye av innholdet i boken vil være nær-beslektet av personlige opplevelser og noe jeg står midt opp i selv fortiden. Slipp meg fri er en utrolig viktig bok som tar opp en sterk opplevelse, og viser frem hvordan behandlingen gikk for seg.

Anbefaler deg å løpe til nærmeste Norli, Tanum, Ark eller Notabene for å kjøpe boken. Over den siste tiden, har det foregått signerings-turné av Slipp meg fri. Dersom du skulle ha muligheten til å dra på en av de eventene, gjør det! Ikke bare får du tak i en bok, men du får også møtt et helt suverent menneske, med en sterk stemme.

Angelica har ikke bare skrevet en interessant bok. Hun har over flere år skrevet sangtekster preget av sterkt innhold. Derfor ønsker jeg å legge ved en av hennes låter, nemlig Løvetann.

 

Håper dere får en fin onsdag og at dagen bringer med seg mange gode stunder.

– Christer André

Nytt tiår

Innlegget inneholder ingen reklame eller annonse, men viser til Helt Ramm – Raske Briller musikkvideoen.

Håper nyttårskvelden var greie mot alle sammen! Kvelden min var koselig og kunne ikke hatt det bedre.

Dersom du har vært innom bloggen den seneste tiden, har du trolig blitt oppmerksom over at det siste innlegget ble postet oktober 2019. Det bakenforliggende er rett og slett at jeg har jobbet med meg selv, og prioritet enkelte sosiale medie arenaer å bruke. Kjente brått høsten 2019 at det ble mye med jobb, studier og blogg. Noe måtte dessverre bli bort prioritert.

I den forbindelse er vi akkurat i begynnelsen på et nytt tiår. Det viser soleklart at det å satse på bloggen igjen og fortsette med ny pust og giv. Over de kommende dagene, vil bloggen få ett nytt design jeg arbeider med å finne ut av i disse dager. Blogginnleggene vil bli skrevet og publisert i hyppighet fremover, når et siste mikrostress er ferdig bearbeidet.

Ønsker derfor å vie dette blogg-året med fjorårets goodvibe låt av Nicolay Ramm.

– Christer André

Verdensdagen for Psykisk Helse

Dette innlegget har ikke noen annonse eller sponsor lenker. Men inneholder lenker for videre informasjons innhenting.

Håper de som tar turen innom bloggen min, har en ålreit dag og en ålreit høst. Høsten er en tid hvor det blir mørkere, kaldere og mer dystert ute. For enkelte er dette en årstid som er tung, vanskelig og mer sårbar. I forbindelse med dette, ønsker jeg å løfte frem en markeringsdag som trenger å bli ennå mer synlig enn den er. Det er nemlig verdensdagen for psykisk helse, den 10.oktober. Tror det er omlag tre – fire år siden jeg fast begynte å markere denne dagen tydelig. Enten det har vært gjennom stand for lokallaget Skeiv Ungdom Oslo og Akershus eller opptredener på Rockovery.

Bildet er hentet i fra google, og vet ikke hvem som har laget eventuelt tatt det. Formålet med bildet er å vise frem at folk bryr seg, og det enkleste en kan gjøre er å strekke ut en hånd.

Litt om Skeiv Ungdom Oslo og Akershus: de dekker både Oslo og Akershus og jobber både politisk og sosialt, for mangfold og mot diskriminering. Her kan du finne lavterskel sosiale eventer som diagonalen og skeiv spillkvelder med mer. For mer informasjon besøk nettsiden deres her.

Rockovery er en konsert satt sammen av musikkterapeuter som hvert år arrangerer denne konserten i forbindelse med verdensdagen for psykisk helse. Omtale: På scenen står artister tilknyttet musikkterapi fra psykisk helsevern, rusomsorg, voksenopplæring og kriminalomsorg. Målet med arrangementet er todelt. For det første skal konserten gi brukere av musikkterapi mulighet til å stå på en profesjonell scene og fremføre musikken sin foran et entusiastisk publikum. For det andre har Rockovery som mål å skape positiv oppmerksomhet rundt musikkterapi, slik at flere blir oppmerksomme på mulighetene som ligger i denne praksisen. Omtale teksten er hentet ut fra denne siden her. Årets Rockovery ble arrangert 9.oktober på Popsenteret. Tre år på rad har jeg deltatt på denne konserten. Hvorav jeg både har fremført låt og holdt appeller. Jeg er ydmyk over den muligheten. Både på grunnlag at det er en plattform jeg har en sterk stemme å bruke. Samtidig som det er ærefullt å få den tilliten.

Legger også ved sitat fra meg fra gårdagens appell:

Kjære helsefagarbeidere og politikere, jeg oppfordrer dere til bedre og bredere tverrfaglig samarbeid internt og samarbeid mellom yrkessektorene og ulike hjelpetilbud.

 

Bildet er tatt av Uteseksjonen/Perspektiv i forbindelse med Rockovery 2019, og for å dokumentere meg som bruker av musikkterapi, men også for å vise at jeg har holdt en appell angående musikkterapi.

Noe som er like viktig som Skeiv Ungdom, Rockovery og Verdensdagen for Psykisk Helse. Er kulturelle opplevelser, kreativ utfoldelse og det å tørre å være åpen og ærlig om seg selv. De siste tre årene har jeg fått muligheten til nettopp dette. Ved deltagelse i flere fotoprosjekter i ulik størrelse og presentasjoner. I den forbindelse vil jeg trekke frem fotoprosjektet “Outside the binary” av Linda Bournane Engelberth. Dette er en anerkjent fotograf ansatt i VII Photo som har hovedkontor i USA. Kult ikke sant! Uansett. Linda tok kontakt med meg etter å ha sett bilder av meg gjennom tidligere studenters prosjekter fra Bilder Nordic. Fremleggelsen hennes om prosjektet var inspirerende og absolutt noe jeg ville være med på. For viktigheten at kjønn utenfor tokjønnsmodellen blir anerkjent er reell og aldeles viktig for mange i dagens samfunn.

Rådet for Psykisk Helse hadde tatt kontakt med henne, og spurt om hun var interessert i å få prosjektet sitt presentert i magasinet Psykisk Helse. Hun takket ja til det og samarbeidet da med de om dette, og jeg ble spurt om det var greit for meg at bildet av meg ble brukt til det. Dersom du ikke har hatt muligheten til å lese fjerde utgaven av magasinet for i år, finner du linken til selve prosjektet her. I forbindelse med dette samarbeidet, har Rådet for Psykisk Helse, Fritt Ord og Linda gått sammen i å reklamere for fotoprosjektet og for årets verdensdagen for psykisk helse ved å ha flere av bildene på reklame-skjermene på blant annet Oslo S og Nationaltheatret med flere steder i landet. Etter å ha gitt mitt samtykke til dette så angret jeg litt og tenkte. “Æææh! Trynet mitt skal være på 42 skjermer i en hel uke..” Hva har jeg sagt ja til. Men så fort jeg så det, forstod jeg hvorfor jeg ikke nølte med å si ja helt i starten av prosjektet til Linda.

– Jeg ser på meg selv som kjønnskreativ, sitat av Christer André. Fotograf Linda Bournane Engelbreth, https://www.instagram.com/lindabournane/ Verdensdagen for psykisk helse 10.oktober 2019. Psykiskhelse.no

Det samme fotoprosjektet har også vært utstilt i New York, og blitt presentert i New York Times. Hvor kult er ikke det da dere? Her finner dere lenken til New York Times

Geitebukk og jobbsituasjon

I løpet av uken, har jeg skrevet innlegg som forteller litt om hva jeg har bedrevet året 2019 frem til nå med. I mellom linjene har det kommet frem at jeg mot høsten skal ta en eksamen, at det er flere spennende prosjekter som pågår og om jobbmulighet året 2020. Men dette sier ikke noe om hva som skjer bak kulissene, og hva jeg egentlig sjonglerer hverdagen min med.

Fotograf Roy Erik Brynjulfsen

Først og fremst, vil jeg gjenta et sitat som betyr beskrivelig mye for meg. Jeg fortalte min gode venninne, at hun har blitt sitert og at hennes budskap blir lyttet til. Angivelig skal vedkommende ha felt en tåre eller to. Da hun ble ferdig med å lese sammenhengen av sitatet og hva det dreier seg om.

Du er en av få jeg kjenner, som jobber iherdig med fokus rettet mot fast arbeid og utdanning. Samt at du er en geitebukk når det kommer til å være hardt arbeidende. Det faktum at du sitter her idag, og er uten fast arbeidet er usedvanlig trist. Din vennlighet og godhet samt ressursene du sitter med. Burde være mer enn nok til å gi deg en eller annen form, for arbeid med god inntektsmulighet.

I forbindelse med innlegget mitt som handler om utdanning, kommer dette innlegget her til å ha fokuset mot arbeidsmarkedet. Arbeidsmulighetene mine er veldig få. Noe som er trist, ettersom jeg arbeider flittig med CV bygging, søknadsskriving og jobbsøknad generelt sett. Hver gang jeg søker jobber. Hender det fort at jeg søker på omlag 20 jobber pr dag. Noe som er en jobb i seg selv, og ja jeg skriver individuelle søknader. Er ikke noe kopier og lim inn her i gården. Skal jeg først selge meg inn som arbeidstaker, skal det gjøres ordentlig.

Bildet er tatt av en tidligere bekjent. Av en tur vi hadde på FOD Gården, tre/fire år tilbake i tid.

Da det er sagt, driver jeg med forbedring av vitnemålet og jobbsøkings situasjonene parallelt. Det er tungt, men det må gjøres. Slik at livet mitt, forhåpentligvis slutter å stagnere. Tidløs stagnasjon er utmattende og uforutsigbart. Det å ikke vite hvordan måned til måned er økonomisk sett, utdanningsmessig og arbeidsmessig, det tærer på helsen. Akkurat dette, er jeg et praktisk eksempel på. Grunnet enkelte av disse punktene, har jeg uheldigvis pådratt meg Tendinopati. Hvorvidt det har vært klassisk eller akutt en stund tilbake vet jeg ikke, men nå er det hverken eller. Noe som er interessant. Forklarer mer rundt dette siden.

I skrivende stund, sitter jeg på en kafé å arbeider med kontor relaterte arbeidsoppgaver. Dette tilsvarer mail og telefon henvendelser, møtebooking, markedsføring av bloggen og notering av fremtidige arbeidsoppgaver. Slik at ikke noe av det går tapt. Det er omlag 45 minutter til jeg skal inn i et møte, på samme kafé angående arbeidssituasjonen min. I forbindelse med møter, føler jeg mer relativt dreven på jobbintervjuer. Etter min runde med utsendelse av jobbsøknader, ender jeg opp med å få innkallelse intervju, og enkelte får jeg avslag på. Samtidig som ingen gir noe svar i det hele tatt.

Privat bilde

Om ikke lenge skal jeg ha et møte relatert til arbeidssituasjonen min. I jakten min på en godt betalt jobb, er jeg i flittig dialog med en jobbspesialist. Denne jobbspesialisten digger jeg. Vedkommende får meg til å tenke kreativt og vekker frem artisten i meg. Det er også en av grunnene bak fler produserte innlegg, og kommende prosjekter dere får høre mer om. Uansett, jobbspesialisten jobber ved et rekrutteringsbyrå fåtall, ikke anerkjenner eller ser på bedriften, som et kvalifisert rekrutteringsbyrå.

Selvom jeg forguder skriving, blogging og dere vakre lesere. Må jeg nesten fokusere videre på forberedelser til møtet mitt, og de andre prosjektene som pågår. Etterhvert som tiden går, vil dere også bli oppdatert om dem. Inntil videre, kan jeg ikke fortelle noe om dem. Det skyldes rett og slett at jeg ikke vil informere om noe, som ikke ender opp med å skje alikevell. Akkurat nå, er dette kun forespørsler som venter konsekvent svar. Dere skal bli oppdatert, raskest mulig etter at jeg selv blir det.

Ønsker dere fremdeles en god torsdag. Til tross for at værgudene er i mot oss idag.

Tendinopati

Helt i begynnelsen for å kunne skrive dette innlegget her, skrudde jeg på spillelisten min. Denne spillelisten har vært heldig å få navnet Energetic Songs, og første sang ut er Michela – Chameleon etterfulgt av Billie Eilish feat Justin Bieber – Bad Guy. Like raskt som det tar å finne frem denne spillelisten, tok det skriveprogrammet jeg bruker til å ikke gjenkjenne tittelen for dette innlegget. Dette fikk meg til å tenke over om det vil også være slik for dere. At dere ikke vet det heller. For da jeg fikk høre om det, viste jeg heller ikke om det. Ikke rart det! For det er jo fagterminologisk ord innenfor helsefaget.

Tendinopati? Hva er dette egentlig, og hvordan blir ordet om en skal analysere det. Rett ut fra å se på ordet. Ålreit, la oss begynne TEN-DINO-PATI. TEN = TI = 10, DINO = DINE = DINOSAUR, PATI = PATE = PRATE. Ti dine prate? Nei. Dette kan ikke stemme. Etter raskt overblikk av mitt forsøk på å være underholdene, ser jeg at ordet blir nogenlunde i denne retningen her ten-dine-prate. Selv ikke det hørtes rett ut, men kreativt kan vi jo muligens fortelle oss at det er. Dersom du skulle trenge bedre forklaring på ordet, vil jeg anbefale deg å klikke her.

Tankeganen min for dette humoristiske, men seriøse innlegget var for å opplyse om hvordan jeg har det i disse stunder. Jeg kan være så målrettet, geitebukk eller sta som jeg vil. Men det fjerner ikke det faktum at kroppen prøver å fortelle meg det motsatte. Ut ifra hvordan de siste fire årene har hvert for meg, er jeg ikke overrasket på noen som helst måte. Flere bekjente har faktisk oppfordret meg til å slappe mer av og ta det med ro. Jeg vil rett og slett ikke lytte. Av en hovedgrunn jeg ikke er så begeistret over, men det vil komme til uttrykk de kommende dagene. Trolig over helgen.

Fotograf Roy Erik Brynjulfsen

Bildet jeg har lagt ved, er det min godeste venn Roy som har tatt. I forbindelse med et skoleprosjekt, da han gikk på Bilder Nordic. Først og fremst, vil jeg takke deg for å ha lagt merke til at jeg så interessant ut, og i tillegg har en historie å fortelle. En person med sterk historie å fortelle og trengte en inngangsvinkel, samt dytt i riktig retning. Det settes pris på. Hadde det ikke vært for deg, ville jeg ikke tatt til motet å innse at jeg har en stemme, og kan utgjøre en forskjell for en god del andre mennesker. Denne stemmen skal høres, så om jeg må skrive eller fotograferes for å bli hørt.

Men tilbake til det jeg hovedsakelig skulle komme frem til. Tendinopati er et mer finere ord enn senebetennelse. Dette har jeg over de siste fire årene klart å pådra meg i begge anklene, rettere sagt ved Akillesen. Noe som nå i sommer var på sitt verste, og da tok jeg fatt på saken og har til nå allerede vært igjennom tre timer med fysioterapi hos en manuellterapeut. Historikken min angående behandlere, leger og tilsvarende er kaotisk. Ble oppmerksom på dette for halvannet år siden, i en annen forbindelse.

Ettersom omfanget av tendinopatien var kraftigere en antatt i begynnelsen, er hyppigheten av fysioterapi timene akkurat nå ukentlig. Jeg gleder meg til hver time, for jeg lærer mer om hvorfor kroppen snakker til meg på den måten den har. Samtidig får et verktøy å bruke for akkurat dette.

Fotograf Roy Erik Brynjulfsen

Et innlegg om Tendinopati er nok interessant for enkelte av dere, men for at jeg skal ha muligheten til å kunne fortsette min videre dagsplanen, må jeg nesten løpe nå. Planen min fremover er å fortsette å skrive innlegg, om livssituasjonen min, mine interessefelt og annet interessant som skulle dukke opp. Håper fler av dere har tålmodigheten ved sin side, og klarer å holde ut frem til jeg får futt på skrivingen min igjen. Jeg elsker å skrive, og det å briljere med kunst og kreativitet er noe jeg jobber iherdig med å få til.

Jeg ønsker dere virkelig en god torsdag, og håper at regnet ikke gjør dere vær syke!

Utdanning

I flere år har jeg undersøkt muligheten, for å kunne bestå videregående skole en gang for alle. Veien min dit har hvert humpete og dumpete, men nå står jeg midt oppi for å fullføre det. Det er en god følelse å sitte med. Tidligere år, har jeg ringt rundt til ulike skoler, samordnet opptak, vært på møter med ulike rådgivere, sendt eposter med ulike privatist skoler. Hverken eller av disse instansene klarte å komme med et svar som passet for mitt behov, i hvert fall det ønsket jeg satt med da.

Vinteren 2018 hadde jeg gått lei av å være i en så kaldt “limbo-tilstand”, hvorav jeg kun trengte en karakter for å få studiekompetanse. Ettersom jeg alikevell skulle sette meg tilbake på skolebenken, tok jeg like gjerne å søkte om plass ved tre ulike kurs, hos Metis Privatistskole. Jeg endte opp med å få plass hos dem, men ikke til alle opprinnelige ønskene mine. Til et av fagene (det viktigste for min del), måtte de avlyse det kurset. Siden jeg var den eneste som hadde meldt meg på kurset. Det er forståelig, men det gjorde det tyngre for min del. Til å gjennomføre studeringen i faget.

Dersom du skulle vært en som undres over hvorfor jeg har vært tilbaketrukken, både når det kommer til sosiale medier, blogg og livet ellers. Da er utdanningsforløpet jeg har holdt på med i år, grunnlaget for dette. Mellom slagene, har jeg gitt livstegn på både instagram og snapchat. I den forbindelse, har jeg kanskje ikke vært like flink med bloggen. Dette beklager jeg. Fokuset mitt på utdanningen min, er veldig viktig for fremtiden min. Jeg er over gjennomsnittet lei av dette “limbo-stedet” jeg hviler på.

Et eldre bilde av meg, tatt i Holzweiler butikken på Fornebu S året 2015.

Her har jeg lyst til å trekke inn et sitat, en ubeskrivelig god venn av meg gjentatte ganger bruker om meg. Hovedgrunnen til at jeg ønsker å gjøre det, er for å trekke vedkommende frem i omgangskretsen min, samtidig som jeg vil berike livet hennes med positivitet, glede og varme omtanker. Sitatet er sagt av min gode venninne Isabell, og er følgende:

Du er en av få jeg kjenner, som jobber iherdig med fokus rettet mot fast arbeid og utdanning. Samt at du er en geitebukk når det kommer til å være hardt arbeidende. Det faktum at du sitter her idag, og er uten fast arbeidet er usedvanlig trist. Din vennlighet og godhet samt ressursene du sitter med. Burde være mer enn nok til å gi deg en eller annen form, for arbeid med god inntektsmulighet.

De siste to månedene, har flere fraser fra dette sitatet gått på repeat over flere dager. Dette har gjort at jeg har innsett realiteten i sitatet oven for meg, og bruker det ufattelig mye til hjelp. Både som motivator, men også for å gi meg selv glede. Under situasjoner som er vanskelige og tunge. I den forbindelse, vil jeg nå fortsette å si litt om hvilke fag jeg faktisk har tatt opp dette året her.

Fagene jeg har tatt i år er Sosialkunnskap, Psykologi 1 og Norsk Hovedmål som privatist. Dette har jeg gjort for å bedre vitnemålet mitt fra videregående skole. Innimellom, er dett en faktor flere må igjennom. For å kunne ende opp på utdanningsforløpet de ønsker. For meg, så er den veien tung og humpete, men jeg har holdt ut så lenge, jeg holder ut den siste milen frem til dørkarmen.

To av fagene jeg har tatt i år, er jeg ferdig med og fullført. Over høsten, er det kun et fag, og klarte jeg å komme meg helskinnet gjennom to fag før sommeren. Klarer jeg det ene faget nå frem mot vinteren. Her kommer sitatet til venninnen min opp igjen. Jeg er en geitebukk, og jeg elsker det! Jeg er sta, og det motiverer meg til å komme meg ut av dette “limbo-stadiet.”

 

Et bilde lagt ut på snapchat / instagram tidligere i år, for å uttrykke gleden min over å ha bestått eksamenene før sommeren.

Ønsker dere alle sammen en fremdeles fin, og god dag!

Sexhibition

De to siste årene i utgangen av august måned, har jeg vært så heldig å få delta på en messe for spesielt interesserte. Nemlig Sexhibition. Hva som eventuelt kan foregå under messen, er veldig innlysende i navnet, om du spør meg. Dersom du sitter å undrer deg, og tenker hva i huleste. Sexhibition er en erotisk messe, hvorav det foregår strippeshow med ulike strippere, det er forskjellige erotiske bedrifter med stand, er et piercing studio med stand, en kan få lapdance med mer.

I flere år har jeg sett annonser for denne messen, og plutselig i fjor fikk jeg forespørsel om jeg var interessert i å arbeide på Sexhibition. Takket ikke nei til dette. For det første er det en unik arbeidserfaring innen for stand-salg, event-salg og messesalg. For det andre, er en uheldig og havne utenfor arbeidsmarkedet, må en ta til takke de jobbene en har muligheten til å få. I forbindelse med dette, har jeg nå fått muligheten til å arbeide innenfor et felt, jeg selv har interesse for. Sex er noe som ikke burde være tabubelagt å diskutere eller i det hele tatt snakke om.

Under begge messene, arbeidet jeg for det danske firmaet Erotic Masters, og dette er noen av de koseligste menneskene jeg har vært borti. Derimot tidsplanen for eventet er noe jeg aldri kommer til å bli vant til. Derfor jeg jeg glad for det er en gang i året. En begynner klokken 09:00 fredagsmorgen med oppringing til dette er i boks. Deretter har en et lite avbrekk, hvor en har muligheten til å slappe av, spise og gjøre seg klar for arbeid igjen. Tilvenningen fra rigging i omtrentlig fem timer, og til stand salg i over 10 timer. Dette kommer jeg ikke å bli vant til, under noen omstendigheter noen sinne. Uansett, fredagens arbeidsdag varer da fra 09:00 – 03:00 (natt til lørdag.)

Arbeidsdagen for lørdagen er fra 17:45 – 03:00 (natt til søndag.) Med engang eventet er ferdig natt til søndag, begynner en rett på nedrigg. Denne riggingen er oftest kortere i varighet, fremfor opprigg som varer lengre. Noe som er helt i orden. For da kommer en raskere hjem etter tre intense arbeidsdager. Dette tidsskjemaet er tilsvarende fra Sexhibition 2018, og angivelig er dette tidsskjemaet for Sexhibition 2020.

Etter å ha arbeidet med denne messen i fjor, ble jeg ønsket tilbake igjen i år, og i år har jeg allerede fått arbeid på Sexhibition 2020. Ja, dette er arbeid med salg, og det viser seg at jeg mestrer event-salg, bedre enn jeg har antatt. Det er hyggelig å bli sett av arbeidsgivere og bedrifter. Endelig begynner min arbeidsevne å bli sett. I forbindelse med dette, kommer jeg igjen til å måtte venne meg til en intens arbeidshelg med lange timer, hyggelige folk og arbeidsplass innenfor et område jeg har interesse for. Dette hjelper særdeles til å gjøre en god jobb. Trives en på jobb, gjør en naturligvis en god innsats på jobb.

Er du i en situasjon som er uforutsigbar, si ja til spontane muligheter. Du vet aldri hva som kommer ut av de mulighetene, eller hvor de vil bringe deg med tiden. Jeg er takknemlig for denne muligheten, og kommer til å takke ja så lenge muligheten er der. Kort fortalt, Sexhibition er grunnlaget for at de tre siste dagene har vært tunge på morgenen. Her kan du lese innlegget angående morgentryne deluxe edition. Døgnrytmen min blir jo tullerusk, og svingende samtidig. Døgnrytmen min er situasjons bestemt, men nogenlunde innafor normalen.

Helgen som nettopp har vært, kjennes betydelig på kroppen min slik at jeg egentlig ønsker å ligge under dynen og slappe av. Hverdagen er igjen påbegynt, og det er dessverre ingen mulighet i agendaen min for dette. Derfor er det beste å tvinge seg ut av sengen på en positiv måte.

Ønsker dere en fremdeles hyggelig og koselig tirsdag.