Jeg er norsk, men oppvokst som tospråklig del 1.

For hver gang jeg skal begynne å skrive på et innlegg, går jeg igjennom en rekke tanke kjør. “Hvordan burde jeg starte setningen med. Hvilken åpning fungerer best.” Slik sitter jeg i forkant av hvert blogginnlegg jeg har lyst til å skrive. Etterhvert dukker det opp et ord og da får jeg satt igang. Det er en deilig følelse!

Over helgen har jeg sittet med en følelse inni meg, det er vanskelig å finne ord på å beskrive. Først trodde jeg denne følelsen kom fra fredagens tur ut på byen, med noe innabords. Det kjennes ut som at det ikke er tilfellet, men heller ikke at dagene er tunge grunnet min sosioøkonomiske situasjon fortiden. Jeg jobber hardt for å bedre den. Dog er det enkelte ting, som stritter i mot den veien jeg ønsker å ferdes på..

Til de av dere som har fulgt meg gjennom flere år, via ulike blogg-adresser. Er det stor sannsynlighet for at dere har lest et eldre innlegg som handler om min familiesituasjon. Da det første innlegget ble skrevet, var jeg i en yngre alder og viste ikke så mye om situasjonen, ei gjør jeg det nå heller! Jeg kan i hvert fall si at, kunnskapen min angående situasjonen, er rikere, men ikke godt informert. Det å finne ut om hele situasjonen, er jeg faktisk usikker om jeg vil. Spørsmålet om hvor kommer jeg fra, stilles ikke like mye nå, som tidligere.

I forbindelse med familiesituasjonen min, har jeg å tenkt på en følelse og et spørsmål, helt siden romjulen 2018. Romjulen i fjor, våknet jeg opp til en beskjed, jeg ikke viste hvordan jeg skulle håndtere. Beskjeden jeg fikk, handlet om at den eneste jeg vet om at er bestemoren min i den biologiske familien min, måtte flyttes fra sykehjem til noe i retningen av hospice. Grunnet den beskjeden, havnet jeg i panikk modus. Der og da måtte jeg lytte til følelsen: dette er viktig, det er en del av meg også, tro det eller ei. Selvom jeg ikke har brukt noe verktøy tidligere, for å prosessere slike situasjoner.

Som følge av hendelsen i desember 2018, dukket det opp ennå en beskjed angående min bestemor. Den beskjeden fikk jeg på kvelden torsdagen, 14. mars. Beskjeden var som følgende: da er din bestemor døende(…) Detaljene ønsker jeg ikke å gå inn på, siden jeg faktisk ikke sitter med all info, bortsett fra hovedårsaken. Etter å mottatt den beskjeden, viste jeg ikke hvordan jeg skulle reagere. For hadde allerede fått inntrykket om at hun var døende. Det var hvert fall det inntrykket jeg satt igjen med, etter beskjeden som kom i desember 2018.

Ettermiddagen, fredagen 15. mars, fikk jeg ennå en ny beskjed angående bestemor sin situasjon. Denne beskjeden gjorde meg rar. Jeg viste faktisk ikke hvordan jeg skulle være, eller hva jeg skulle gjøre. Var rett og slett rar, trist og paff. Beskjeden denne gangen var: (…) hun er død. Høflig som jeg er, sendte jeg selvsagt kondolerer tilbake igjen. Selvom jeg gjorde det, var tankene mine et helt annet sted. Jeg er innforstått med at moren min har det tyngre enn meg, hvert fall min eldste halvbror. Til tross for at de har det vanskelig. Spør jeg meg selv, hvorfor har jeg det vanskelig, angående dette her.

Bestemoren min, som jeg kan huske selv. Har jeg bare sett henne to ganger i mitt liv. Den ene gangen var til min konfirmasjon i 2006 og min eldste søster sitt bryllup i 2012. Er det relasjon nok til å være lei seg, trist og sørge over henne? Jeg føler ikke det, men mulig det er godt nok grunnlag. De siste dagene har jeg vært molefonken, tankefull over livet på generelt basis og fremtiden. I forbindelse med de følelsene, skulle jeg gjerne ønsket at jeg hadde den “ene” i livet jeg kunne betro alle følelsene mine til. Håper denne “ene” finner frem til meg en eller annen gang.

Jeg fikk jo nyheten om at hun var død, fredagen som var. Det var også den dagen jeg var ute på byen og drakk. Da det er omlag 5 år siden sist jeg var ordentlig ute på byen, så ble jeg ganske shitfaced(men det var gøy!) Her må jeg rette en takk til en av de jeg bor i kollektiv med. You are the best! Denne følelsen hadde jeg også på visningen, du dro på. Jeg snakket allerede da høyt og godt om deg etter visningen, til nære venner av meg.

Dette bildet tilhører fotoprosjektet, Hjørnet på Oslo S. Bildet har fått navnet Enhjørningen og er tatt av Kjersti Botnedal og modellen er Christer André Gudmundsdottir.

Regner med at flere av dere, ikke henger helt med i svingene når jeg sier: bestemoren i den biologiske familien min. Jeg er født i Norge, men oppvokst som tospråklig. For å gå innom et tema, som jeg også har nevnt i et foregående blogginnlegg. Det er nemlig adopsjon. Da jeg var omlag 6 måneder, hvis ikke mindre. Ble jeg plassert i et fosterhjem. Jeg ble plassert i et fosterhjem, hos et islandsk ektepar. Her bodde jeg i et fosterhjem frem til åtte årsalderen, hvor de endelig fikk lov til å adoptere meg. Den formelle prosessen rundt hele fosterhjem / adopsjons situasjonen min, vet jeg dessverre lite om. Hvis vi ser for oss en rund kake, så rommer den informasjonen jeg vet. Et kakestykke! Det er lite, i mine øyne.

Når jeg først nevner dette her, må jeg si at jeg føler meg privilegert når noen tror jeg er opprinnelig islandsk. Island er et fint land og jeg er stolt av å ha familie der. Uavhengig familiesituasjon.. Følelsen av å være privilegert, forsvinner brått. Da jeg får spørsmål som: hva jobber moren og faren din med? De fleste ganger, svarer jeg ikke. Men da jeg gjør det, svarer jeg oftest: Hvem av dem? Jeg er innforstått med at, de som spør, mener godt. De vet bare ikke hva som foregår i mine tanker i det sekunder de stiller spørsmålet. Samtale emner som familie og foreldre, er noe jeg unngår bestandig, om jeg kan.

Avslutningsvis, vil jeg trekke frem momentene i innlegget. Jeg er født i Norge, har vært barnevernsbarn, vært et fosterbarn, er nå adoptivbarn, oppvokst som tospråklig. Med andre ord: jeg har to familier, en biologisk og en adoptiv. Helt til slutt, familiesituasjonen min er komplisert og et underbevisst sårt tema for meg.

Sykdom og prosjekter

De siste 9 dagene har jeg vært syk, men er endelig på bedringens vei og har derfor energi til å gjøre mer, enn jeg har gjort de siste dagene. Derfor bestemte jeg meg for å dra en tur innom legevakten og undersøke hvordan syk jeg har vært de siste dagene. For på det tidspunktet hadde jeg noen få symptomer av bihulebetennelse, men er veldig deilig å høre at det ikke er tilfellet. Fikk høre at jeg har en kraftig influensa og at det ikke er smittsomt lengre, men at sykdommen rett og slett må bruke tiden til å bli bedre og frisk på. Derfor er noen dager tyngre enn andre, men i det hele, er det overkommelig. Det tar bare lengre tid på å gjøre tyngre arbeid.

Rett før jeg skulle dra fra legevakten, fikk jeg utskrevet en resept på en medisin som er slimhinne løsende, og jeg har nå tatt den medisinen to ganger og jeg elsker den! Legen sa til og med at jeg kom til å like den svert godt. Dette er en medisin med en komplisert navn å skrive eller å uttale, derfor har jeg kommet på en lur huske regle, for å lære det utenatt. Medisinen har ordlyden til navnet på en Pokémon, nemlig Rhydon, noe som er festlig. Haha! Når jeg endelig var på tur hjem fra legevakten, fikk jeg en veldig hyggelig melding. For det var det siste jeg forventet meg! Jeg fikk nemlig en forespørsel om jeg hadde lyst til å stille opp i en skoleoppgave, jeg sa selvsagt ja. Poenget her, er at det i mine øyne, er en ettertraktet modell, blogger og fotograf, som spurte meg.

Fotograf Linda Bournane Engelberth​ fra VII Photo Agency. Instagram: https://www.instagram.com/lindabournane/ Nettside: https://www.lindabournane.com


Tidligere da jeg skrev mer aktivt blogginnlegg, var dette en blogg jeg bestandig leste og fulgte med på og holdt meg oppdatert. Gjør det den dag idag, og kjente meg beæret for å bli spurt om å stille opp. Ettersom jeg kommer til å fortelle en hel mye om meg selv, mer enn tidligere til vedkommende. Var jeg helt i ekstase da jeg kom hjem, men jeg tar jo dette profesjonelt, og uansett kjendisstatus, er vi alle først og fremst mennesker som skal bli sett på med lik linje.  

Om jeg ikke husker feil, er det omlag to år siden jeg helt ut av det blå, ble spurt om å stille opp i et skoleprosjekt, som i senere tid har utviklet seg til å bli en del prosjekter. Jeg synes det er overveldende, at ulike fotografer spør meg. Enten ved at de har sett tidligere bilder fotografer har tatt av meg, eller spør meg dirkete på grunn lag av at jeg har en sterk historie å fortelle. Det å få den historien fortalt gjennom forskjellige artister og kreative øyner, er kult!

Det å skrive blogginnlegg er terapeutisk for meg, for det er en måte å få delt tanker og følelser, en vanligvis ikke ville pratet med så mange om ellers. I hvert fall, det jeg plutselig la merke til er at tiden begynner å løpe fra meg. Jeg må fortsette å gjøre meg klar til senere idag, men før det skal jeg rekke å gjøre litt skolearbeid og på et møte/samtale jeg bestilte tidlig i januar. Det blir å stelle seg for å gå ut døren, finne en kafé å sitte på til møtet begynner og deretter fortsetter timeplanen min ut mot en fotoshoot jeg grugleder meg til, for alle fotografer ser kreativitet ulikt. Dette blir spennende.

Håper dere får en hyggelig dag og fin dag!

Blådager og vennskap

Alle dager begynner med rutiner som er sagt at er vanlig folkeskikk og hyggelig å gjøre, for det skal bringe glede til vedkommende det blir gjort for. Rutinene jeg har i tankene er ordene som god morgen og ha en fin dag. Jeg er innforstått med baktankene rundt dem og hvorfor de blir sagt om morgenen. Da det er sagt, er det i mange tilfeller at å høre slike ord gjør vondt verre i flere situasjoner, selvom tanken var god der og da i det lille sekundet det tok, å si god morgen og ha en fin dag. Hvorfor velger så mange å si det?

Personlig, synes jeg det heller er lurt å se an situasjonen, for det kan godt tenkes at det ikke er passende å si det. Da ville jeg heller undersøkt om det hadde vært mulig å si noe annet i stedet for, eller bare smile å anerkjenne vedkommendes eksistens for den dagen. Derimot om det faktisk er viktig, for deg å motta denne gleden om morgenen, vent heller til at vedkommende du ønsker å si det til, forteller det til deg først. For da kan responsen du får tilbake være mye sterkere og hyggeligere enn du kunne forventet deg.

Foto: Kjersti Botnedal // Modell: Christer André

 

De siste årene har jeg fått høre flere slike ord i ulike sammenhenger og situasjoner, men de ser fremdeles ut til å irritere meg like stort den dag i dag, som første gang jeg hørte dem. Hvorfor jeg blir irritert av dem, det er et spørsmål kun jeg kan finne svaret på. Jeg er fullstendig klar over at jeg har flere verktøy jeg kan bruke og et stort nettverk av familie, venner og bekjente jeg kan søke etter hjelp hos. Nettverket mitt vet jeg jo hvem og hva er for noe, siden det er jeg som har brukt mye tid og krefter på å skape og utfolde det, til det det er idag. Det er jeg veldig takknemlig for. Hvis det hadde ikke vært for nettverket mitt, vet jeg ærlig ikke hvor jeg ville vært idag eller hva jeg hadde holdt på med i livet mitt.

I flere år av skolegangen min, har jeg blitt ertet, mobbet, trakassert og diskriminert. Dette er opplevelser og erfaringer jeg har snudd om til positive egenskaper, som har vært med på å skape meg som det mennesket jeg er i dag. Den dag idag, opplever jeg fremdeles urettferdig forskjellsbehandling, men jeg møter samtidig også mye støtte og styrke i fra nettverket jeg har rundt meg. Det er veldig deilig og godt å se det, men igjen så hjelper ikke det på følelsen av å ikke mestre noe som helst og føle seg ubrukelig i livet sitt. Tiltross for at jeg jobber og står på og sliter meg ut hver dag, for å få endene til å møtes.

Foto: Roy Erik Brynjulfsen // Modell: Christer André. Klikk på bildet for å komme til facebook pagen til fotografen.

Misforstå meg rett altså, jeg er veldig klar over at jeg ikke har et dårlig liv og at alt i livet mitt ikke er vanskelig. Derimot er det vanskelig å kunne se og føle det som gir deg livsglede, når flere ting rundt deg faller fra hverandre og du må bruke tid, energi og krefter på å få det i orden, når du allerede ikke har overskuddet til det. Med tanke på det, er det veldig forståelig at en er utslitt og ikke har energi til noe som helst. Enkelte dager er greiere enn andre og jeg får gjort ting. Nå skal jeg ikke sette en diagnose på meg selv, men det hadde vært veldig greit å finne ut om jeg faktisk er syk i en eller annen form, for jeg er veldig lei av å føle meg lettere nedstemt.

Jeg er for oppegående til å kunne prøve medisiner, det er jo godt å vite, men det hadde vært greit å vite om det faktisk var noe jeg kunne gjøre, for å lette på humøret mitt og føle glede av det, som tidligere har gitt meg glede. For noen år tilbake, tok jeg faktisk et stort tak i det, i håp om at det skulle bli bedre, men det har gjort det verre den siste tiden. Det er veldig tidkrevende å arbeide med det hver dag, for å finne ut av hva som faktisk er vanskelig og hva jeg egentlig bekymrer meg over.

Foto: Roy Erik Brynjulfsen // Modell: Christer André. Klikk på bildet for å komme til facebook pagen til fotografen.

Jeg vet det er en del som ser opp til meg og synes jeg er sterk som står såpass frem om hvem jeg er i ulike medier. Det å høre det, gir meg en utrolig god følelse av at det jeg gjør er viktig og riktig av meg å holde på med. Men det jeg ikke hadde fått høre tidligere, det er at bloggen min, det jeg skriver og deler av meg selv. Har vært til hjelp for noen og gitt dem styrke til å håndtere sin hverdag og utfordringer. Det er faktisk hovedgrunnen til at jeg har begynt å skrive mer aktivt enn jeg har gjort på en stund nå. Jeg liker å skrive, men det er slitsomt å planlegge og strukturere når enn faktisk skal blogge. Derfor gjør jeg det mindre, men jeg kommer definitivt til å gjøre det litt hyppigere fremover. Både med tanke på at jeg skal studere og ta opp fag, for å fullføre vitnemålet mitt, men også for det å skrive og få utløp for følelsene mine kreativt er veldig hjelpsomt. Det var en tid jeg faktisk så på bloggen min som terapeutisk. Gleder meg faktisk til å dele og fortelle om ulike prosjekter jeg har gjort og hva jeg fremdeles holder på med.

I hvert fall, går det bra med meg og jeg tar hver dag som den kommer og utfordrer meg selv, til å gjøre ting som gir meg glede. Det er derfor veldig koselig å ha ordentlige gode venner i livet sitt. Som faktisk sier: Christer André, nå må du ta å slappe av! Vedkommende som faktisk sa det til meg, er en person jeg er ubeskrivelig glad til og jeg hadde gjort alt jeg kunne, for at vedkommende skal ha det like greit og godt i sitt liv også. Vi er en dum og dummere duo, eller som jeg liker å si #theunicornpower. Denne personen gav meg en utrolig personlig og omtenksom julegave i fjor. Det var rett og slett en gave som var: Christer André – slappe av boks! Utrolig nok, jeg fikk den og jeg kunne selv velge innholdet i den boksen! Det var mega kos, gaven varte meg til og med i 2 måneder, hvor herlig var ikke det!

Foto: Roy Erik Brynjulfsen // Modell: Christer André.

 

En ting jeg vet med sikkerhet, er at jeg ikke liker denne funken jeg har vært i de to siste månedene, desember og januar. Det er slitsomt og tapper all energien min og kostholdet mitt er ikke til å skryte av heller. Jeg håper inderlig at dette blir endret fortløpende. Nei nå, må jeg egentlig fortsette å spise frokosten min og stelle meg for dagens ærender, for jeg har en del ting jeg må få unnagjort i dag To møter på morgenen og faktisk studere. Jeg må bare sette i gang med det og ta hver dag som kommer etter det og se hva tiden bringer tiden fremover.

Back to school

Dette året her satte jeg endelig inn vinnerviljen og skal tilbake til skolebenken, for å fullføre videregående skole en gang for alle. Motivasjonen har vært 100% i flere år nå og da jeg endelig fikk en liten tid til kunne avgjøre hvordan 2019 skulle se ut for meg, satte jeg inn kulestøtet og søkte opp fagene jeg skal ta i år. Både gruer og gleder meg til å gå tilbake til skolen, men jeg har vist med meg selv at det å studere er noe jeg har lyst til. Både vinnerviljen og motivasjonen er der. Det er noen få ting som gjenstår av forberedelser og jeg håper selvsagt at det går i land innen skolen begynner.


(Bildet er hentet fra Google.)

Det blir spennende å se hvordan dette fungerer i kombinasjon av jobb og andre fritidssysler. De siste årene har jeg hatt flere prosjekter gående samtidig, så det å skulle kombinere skole, jobb og frivillig arbeid er noe jeg har kapasitet til å kombinere, jeg må bare foreta de rette kombinasjonene og valgene.

Hvilke fag jeg skal ta, kommer jeg tilbake til, når skolen begynner. Det er ikke mange dagene til, nervene kommer fortere enn jeg trodde, men det skal være i den skjønneste orden og pulsen er fremdeles lav. Det er noe som kommer godt med, for da slipper en å stresse. Stress kommer aldri godt med.

Oslo tur, andre juledag

Likt som i fjor, reiste jeg hjem til foreldrene mine til julen. Til tross for at det til tider kan være veldig slitsomt av personlige årsaker, er det hyggelig og koselig, med faste tradisjoner. Jeg synes hvert fall det, å det å ha muligheten til å reise hjem til julen er en tradisjon jeg vil holde vedlike i flere år fremover. Så lenge jeg kan huske, har 1.juledag alltid vært den samme fra år til år, eneste som er annerledes er lokasjonen for julemiddagen. I år foregikk den i Oslo, neste år igjen, vil den være hjemme hos mine foreldre også byttes det på igjen til neste år. Det er hyggelig, men ikke alltid like enkelt å følge med på hvor det skal være fra år til år. Til nå, føler jeg meg relativt trygg på hvor det skal være.I og med at julaften og 1.juledag har faste tradisjoner, prøvde jeg i år å lage min egen tradisjon for andre juledag. Etter hvordan dagen utfoldet seg, vil jeg si det ble vellykket forsøk. Planen for dagen var å møte to gode bekjentskaper av meg. Først møtte jeg en av dem i Sandvika, hvor vi gikk rundt i Oslo med håp å finne en åpen restaurant. Vi gjorde det og endte opp på Jaipur. Det var en hyggelig og koselig sted å være på. Dit skal jeg tilbake igjen for å spise. Men i hvert fall. Vi satt nå der og pratet sammen. Snakket om det meste. Fra hva som har skjedd siden vi møttes i sommer, til nå. Etter hvert vendte vi snuten hjemover til hvor jeg bor i Oslo. Jeg skulle nemlig legge ifra meg en sekk, jeg hadde tatt med hjem til foreldrene mine.  Da det var gjort, dro vi bortover mot Nationaltheatret hvor jeg skulle møte en felles bekjent. Jeg og betjenten vi møtte på hadde nemlig avtalt å dra på kino andre juledag og se på Aquaman.


(Bildet er hentet i fra Google.)

Fra å være en duo som skulle på kino, ente vi opp med å bli en tress. En fabelaktig avgjørelse. Stor koste meg på kino i lag med de to, og det er absolutt personer jeg skal dra på kino med i fremtiden. Håper dere hadde en like fin og hyggelig andre juledag. Hvis du var som meg og tenkte Aquaman vil jeg se, er det en film jeg absolutt anbefaler dere å se. Ikke bare på grunn av Jason Mamoa, er med i filmen. Men grunnet historien, handlingen og fortellingen filmen tar for seg. Jeg kommer med et eget innlegg om selve filmen og mine tanker vedrørende den. Følg med de kommende dagene etter det innlegget!

Med det sagt, ønsker jeg dere en god romjul og et godt nyttår!

Sjel og kropp nyter romjulen

Etter et intenst år med veldig mange prosjekter på gang samtidig, er det veldig deilig å ha en to ukers tid med ferie, hvor en kan bruke tiden, for å hente seg inn til hektene igjen. For et nyttår med fler spennende prosjekter på gang. Gleder meg til å fortelle dere om dem de kommende dagene.

Jeg skal på nyåret også komme tilbake til bloggingen igjen og gjøre det mer aktivt igjen. Håper det er noen følgere som blir glade, for å høre denne nyheten!

Gratis filmvisning i forbindelse med Oslo Kulturnatt

 

(Bildet er hentet fra Oslo/Fusion sine nettsider.)

Om ikke mange dagene, er det igjen duket av for Oslo Kulturnatt og i den forbindelse har Oslo/Fusion International Filmfestival arrangert en GRATIS filmvisning av filmen: GIRL. Kort om filmen, handler den om en unge jenta Lara som ønsker å bli en ballerina. Denne unge jenta er trans og i motsetning til filmen Boys Don´t Cry. Er at filmen, GIRL viser mer interne intriger og konflikter rundt Lara, fremfor omgivelsene og menneskene rundt henne.

Selv har jeg sett traileren og lest om filmen. Synes den virker utrolig spennende. Anbefaler dere å få med dere denne filmen. Enten nå til fredagen eller onsdagen, 19.september klokken 20:00, under Oslo/Fusion. 

Legger ved link til arrangementet, så dere kan lese mer om selve filmen og arrangementet: https://www.facebook.com/events/2156372734618061/

Hvordan type filmer er dere interessert i å se på?

God morgen, nytt blekk og møte

God morgen alle sammen!
På kroppen kjennes det ut som om jeg akkurat har kommet hjem fra en dagstur til Fredrikstad, denne morgenen her. Jeg kom hjem på kveldstid i går, ikke så sent egentlig. Det bare kjennes det på kroppen. Foruten at det føles som at jeg har kommet hjem fra en reise i dag tidlig, gleder jeg meg til senere i dag. 

I fjor markerte jeg kroppen min for livet og ut 5 ganger på to måneder og nå har jeg kommet over ennå en kul tatovør, som har vist meg en helt amazing design vedkommende har laget selv. Det tok meg ikke lange tiden til å avtale en time hos denne tatovøren. Jeg har dessverre ikke noen bilde av hvordan motivet og designet ser ut, det får bli en overraskelse for dere. Til de av dere som kjenner meg, vet at jeg ikke bare tar noe random. Gled dere masse. Jeg vet i hvert fall at jeg gleder meg til å få dette motivet på kroppen min og være stolt av den.

Licensed from: Pexels pixabay.com

Etter at jeg er ferdig med å påføre kroppen min nytt blekk, skal jeg rett av gårde på et møte og diskutere en tematikk som ligger nært og kjært til hjertet mitt og sikkert mange andre der ute. Det er derfor det er deilig å vite at det nå blir ennå en gang satt i gang noe, for å gjøre det enklere for andre, slik at de slipper å gå igjennom mye vanskeligheter. Etter det møtet er ferdig, skal jeg prøve å rekke å gå innom Sub Scene også for å spise litt av maten som blir servert idag.

Hva er dine planer for dagen i dag?

God Morgen

Heia! Det er ikke mange timene til jeg skal på jobb, men før det, har jeg tid til litt blogging, høre på musikk og planlegge hvordan resten av dagen skal være etter jeg er ferdig på jobb idag. Blir spennende å se hva jeg ender opp med å gjøre i kveld. Planene mine er enten å dra på et dragshow eller fortsette kontorarbeidet jeg drev på med i går. Har du noen planer for den første høstdagen i år?


Foto: privat.

Denne morgenen har jeg hørt litt på forskjellig musikk, noen av de sangene er følgende: ABBA – Fernando, Project 86 – Fall, Golliath Fall, Kitfai – Something Real og Atle Pettersen – Hypnotisert. Hvordan morgen musikk har du på for å våkne og sette igang morgenen med en god følelse? Ovenfor ser du noen av sangene jeg har hørt på å i dag. Nei, må løpe nå for å rekke alt jeg skal i dag. Håper du får en riktig så fin dag, på denne sol fulle lørdagen.

Lavterskel åpen scene


Licensed from: DieterRobbins pixabay.com

Er du glad i musikk og liker å stå på en scene? Da er det dags for ny runde med Åpen Scene på Sub Scene. Det kan være alt fra dikt, sang, dans ect som foregår på Åpen scene. Du trenger ikke å være den beste sangeren, danser, gitarspiller. Det viktigste er at du liker å stå på en scene og underholde folk og ha det koselig å hyggelig mens du gjør det!

Link til arrangementet: https://www.facebook.com/events/1954779651296760/

Jeg lover deg god underholdning med god atmosfære.

Hva slags musikk liker du å høre på?